Spørsmål og svar i forbindelse med Korona-pandemien.

Hvordan håndtere situasjoner som oppstår knyttet til koronaviruset?

ProSjekt Regnskap overvåker krisetiltakene iverksatt av helsedirektoratet og øvrige tiltak iverksatt av myndighetene. På denne siden finner du spørsmål og svar på typiske problemstillinger.

Neste avsnitt er oppdatert 05.05.2021

Om den nye kompensasjonsordningen

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien. I den nye ordningen legges det opp til at seriøsitetsvurdering og kontroll vil bli gjort før utbetaling. Søkere må benytte godkjent autorisert regnskapsfører eller revisor. Det stilles krav til at hver søknad skal bekreftes av revisor eller autorisert regnskapsfører før den sendes inn.

Om du ikke benytter godkjent regnskapsfører eller revisor i dag er det viktig at du gjør en avtale på dette i god tid. Du kan også begynne å samle nødvendig dokumentasjon for søknadsperiodene. Bruk tiden godt frem mot jul. Det vil bidra til at søknadsprosessen og utbetalingen kan skje i løpet av få dager.

Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 31. juni 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknader for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember, kan sendes inn fra 18. januar 2021. Søknad for januar og februar 2021 kan sendes inn i mars. Søknadsfrist for perioden september 2020 til februar 2021 er 15.mai 2021. Det kan søkes for mars/april fra 20.mai.

Neste avsnitt er oppdatert 19.06.2020

Viktige nyheter i revidert nasjonalbudsjett og krisepakke 3

Kompensasjonstiltakene:

  • Kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter forlenges ut august. Egenandelen (som var redusert fra 10.000 til 5.000) fjernes fra og med søknader for mai.
  • Det innføres en ordning med lønnstilskudd for juli og august for bedrifter som tar permitterte tilbake i jobb. Les mer her.
  • Pakkereisebedriftene får 500 millioner kr i en tilskuddsordning og 1,5 milliarder i låneordning. Dette kom til i budsjettavtalen 11. juni
  • Likebehandling for ideelle og private ved tildeling av krisemidler i helse/omsorg.
  • Kompensasjonstiltakene utvides for ikke-skattepliktige virksomheter, blant annet museer, kulturhus og underleverandører til kulturarrangementer. Det gjenstår imidlertid flere områder som faller utenfor kompensasjonsordningene, blant annet bruktbutikker, folkehøyskolers aktivitet og inntektsbortfall i frivillig sektor. Dette jobbes videre med.

Andre nyheter:

  • Arbeidsgiveravgiften er redusert med 4 prosentpoeng i mai og juni. Innbetaling er utsatt til 15. august.
  • Formuesskatt på arbeidende kapital får økt rabatt fra 25 til 35 pst (verdsettelse av aksjer og driftsmidler). Det gir bedre likviditet for private eiere i bl.a små og mellomstore bedrifter.
  • Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskaper utvides og forbedres. Nye grenser blir 25 ansatte og 25 millioner i driftsinntekt/balanse.
  • Avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres tilbake til 2017-nivå for å redusere grensehandel. Avgifstreduksjonen får virkning fra 1. juli.
  • Søknadsbasert tilskuddsordning til frivillige virksomheter på 400 millioner kroner.
  • Det vedtas en pakke for å øke byggeprosjekter på til sammen 4 mrd kr. 650 millioner bevilges til næringslivsfond i kommunene.

Les mer om Stortingets vedtak om krisepakke 3 og revidert nasjonalbudsjett.

Beregningsmodell kompensasjonsordningen:

Beregningsmodellen er oppdatert i tråd med endringene i kompensasjonsforskriften som ble fastsatt 15. mai, og budsjettforliket hvor egenandelen fjernes fra og med mai.

Modellen kan benyttes for å estimere kontantstøtte i både mars, april og mai.

Last ned oppdatert beregningsmodell basert på regler fastsatt 15. mai og budsjettforliket_Excel

Merk at vi tar forbehold om eventuelle feil.

Her finner du en oppsummering av de viktigste endringene i forskriften.

Merk deg også at Skattedirektoratet har laget en egen side med offisielle avklaringer på hvordan forskriften er å forstå.

Neste avsnitt er oppdatert 10.06.2020

NAV er klare til å betale ut lønnskompensasjon

NAV er endelig klare til å utbetale refusjon til arbeidsgivere som har forskuttert lønn og lønnskompensasjon til de permitterte arbeidstakerne som ikke har fått forskuttert lønn.  

Se mindre -

Arbeidsgivere som har permitterte ansatte må gjøre to ting for å hjelpe NAV å betale ut riktig beløp:  

  • Rapportere permitteringer og opplysninger om arbeidsforhold inn i a-meldingen. Uten disse opplysningene kan ikke NAV få til automatisk saksbehandling og betale ut lønnskompensasjon til arbeidstaker eller refusjon for forskuttert lønn. Her kan arbeidsgivere sjekke hva som er meldt inn i A-meldingen.
  • Informasjon om de permitterte må meldes inn av arbeidsgiver i NAVs nye løsning som du finner ved lenken under. Det som må legges inn er informasjon om fødselsnummer og beregnet lønn per dag. Arbeidsgiver må kontrollere at informasjonen om permitteringen er riktig.  Har arbeidsgiver forskuttert lønn må også datoen for den siste dagen med forskuttert lønn legges inn. Det er dette som utløser lønnskompensasjonen til permitterte og refusjonen til arbeidsgivere. Man enten «lime inn» informasjon om personer som er permittert i løsningen eller laste opp Excel-malen som ligger på NAV sine nettsider. Man kan legge inn ansatte enkeltvis eller gruppevis. NAV støtter dessverre ikke å lastes opp direkte fra lønns- og personal systemer. Det har gått fort med utvikling av løsningen og de har derfor ikke hatt mulighet til tilpasse alle behov. NAV informerer om at pengene vil komme på konto i løpet av 2-3 virkedager.  
Se løsningen her
Forskriften

Lønnstilskudd

Virksomhetene kan søke om lønnstilskudd for juli og august eller bare august. Ordningen gjelder for virksomheter som tar tilbake egne permitterte som var registrert helt eller delvis permittert hos NAV per 28. mai 2020, før ordningen ble lansert, og som er sysselsatt i bedriften i hele perioden det søkes støtte for. De permitterte må tilbake i minst den samme stillingsbrøken som før permittering. Det gis ikke støtte til permitteringer som gjennomføres etter lansering av ordningen, fordi ordningen ikke skal gi bedrifter insentiver til å gjennomføre nye permitteringer. Det gis heller ikke støtte for ansatte som permitteres på ny i løpet av støtteperioden. Regjeringen vurderer å stille krav om at permitterte som tas tilbake, ikke kan permitteres på ny eller sies opp i en viss periode etter utløpet av støtteperioden.

Hvor mye får virksomhetene i støtte?

Støtten utmåles etter hvor mange permitterte som er tatt tilbake ved inngangen til måneden og omsetningssvikt i støttemåneden, målt i forhold til samme måned i fjor og beregnet på samme måte som i kompensasjonsordningen. Støtten justeres ut fra omsetningsfall i juli og august, og utbetales etter støtteordningens utløp. Det innebærer at det gis støtte for to måneder for permitterte som er tatt tilbake før 1. juli, og for én måned for permitterte som er tatt tilbake før 1. august. Det legges opp til at bedriftene kan søke om støtte etter utløpet av august, og at beløpet utbetales samlet og etterskuddsvis.

  • Bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall får støtte på 15 000 kroner per månedsverk som tas tilbake fra permittering.  Bedrifter med mindre enn 30 prosent omsetningsfall får støtten avkortet. Bedrifter med mindre enn 10 pst omsetningsfall får ikke støtte.
  • Stiftelser, foreninger og frivillige organisasjoner som ikke har næringsvirksomhet, og dermed heller ingen rapportert omsetningssvikt, vil også kunne søke. For disse gjelder samme dokumentasjonskrav til permitterte som tas tilbake, men ingen avkorting mot omsetningsfall. Støttebeløpet settes til 10 000 kroner per måned for hver permittert (månedsverk) som tas tilbake.

Neste avsnitt er oppdatert 29.06.2020

FRISTER:

Utsatt frist for levering av skattemelding

Leveringsfristen for skattemeldingen 2019 for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august 2020.

Utsatt frist for betaling av arbeidsgiveravgift

Innbetaling av arbeidsgiveravgift for 2. termin (avgift for mars-april) er utsatt fra 15. mai til 17. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten

Innbetaling av arbeidsgiveravgift for 3. termin er utsatt fra 15. juli til 15.oktober. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 4 % i mai og juni 2020. Arbeidsgiver skal ikke gjøre endirnger i rapporteringen av arbeidsgiveravgift i a-meldingen. Fortsett å oppgi arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som normalt og beregne arbeidsgiveravgiften etter de vanlige satsene. Skattetaten beregner hva den reduserte arbeidsgiveravgiften utgjør på grunnlag av arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget som arbeidsgiver har rapportert i a-meldingen for 3.termin, og sender ut krav til arbeidsgiverne før forfall 3.termin.

Utsatt frist for betaling av mva-oppgaven

Fristen for innbetaling av merverdiavgift for første termin 2020 utsettes fra 14. april til 10. juni 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.

Betalingsfristen for både 1.termin og 2.termin mva er 10. juni 2020. Det jobbes for å få utsatt fristen til 31.08.2020.

Utsatt frist for innbetaling av forskuddsskatt for personlige skattytere

Innbetaling for første termin 2020 er utsatt fra 15. mars til 4. mai 2020. Innbetaling for andre termin 2020 er utsatt frist fra 15. mai til 15. juli 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.

Utsatt frist for innbetaling av forskuddsskatt for selskaper

Innbetaling for andre termin 2019 er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.
Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten. Utsettelsen omfatter ikke alminnelig inntekt, naturressursskatt eller grunnrenteskatt for kraftforetak.

Innbetaling av tilleggsforskudd

Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd som reduserer restskatt er foreløpig uendret, den 31. mai 2020. Regnskap Norge har sendt brev til Finansdepartementet og anmodet om at fristen for næringsdrivende og selskaper mv. utsettes til 31. august 2021 i samsvar med den utsatte fristen som for disse skattyterne er gitt for leveringen av skattemeldingen.

Innbetaling av tilleggsforskudd

Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd som reduserer restskatt er foreløpig uendret, den 31. mai 2020. Regnskap Norge har sendt brev til Finansdepartementet og anmodet om at fristen for næringsdrivende og selskaper mv. utsettes til 31. august 2021 i samsvar med den utsatte fristen som for disse skattyterne er gitt for leveringen av skattemeldingen.

Restskatt og renter

Restskatt betales i to terminer. Første termin skal betales 3 uker etter at skatteoppgjøret er klart. Andre termin skal betales 8 uker etter at skatteoppgjøret er klart.

Årets skatteoppgjør for personlig næringsdrivende og selskaper, som for inneværende år har utsatt leveringsfrist til 31. august 2020, vil tidligst kunne være klart fra september 2020.

Renter på restskatt beregnes med 1,17 prosent per år, regnet fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfallsdatoen for første termin av restskatten i det påfølgende skatteåret.

Tvangsmulkt skal ikke benyttes ved for sen levering

Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det nå besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 2. termin med frist 10. juni. Etter forfall antar vi renter vil løpe, selv om det ikke gis tvangsmulkt.

Neste avsnitt er oppdatert 30.04.2020

Under regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen tirsdag 28. april, innledet finansminister Jan Tore Sanner med at det vil gjøres justeringer i kompensasjonsordningen

Alle justeringene er ikke helt i mål ennå, men noen er klare:

  • Egenandelen på 10 000 kroner, som bedrifter må betale dersom de ikke er stengt ned av staten, er vurdert som for høy. Den vil derfor bli halvert til 5 000 kroner fra og med søknaden for april. Ifølge anslagene til myndighetene vil det føre til at rundt 10 000 flere bedrifter vil bli omfattet av ordningen. Ingen vil få kompensert alt, og en mindre egenandel vil derfor beholdes.
  • Det vil åpnes for at bedrifter som er pålagt å stenge vil få kompensasjon for uunngåelige kostnader i forbindelse med stell av dyr. Dette inkluderer også fôr. Dette kommer først på plass for søknadsrunden som gjelder for april, men vil bli tilbakebetalt for mars.
  • Det jobbes videre med å få på plass en beregningsmodell som treffer sesongbedriftene bedre. Disse bedriftene, alpinsentre og fornøyelsesparker for eksempel, tjener penger i løpet av en kort periode, som de bruker til å dekke kostnadene gjennom hele året. De er derfor ekstra sårbare for midlertidig omsetningstap dersom det skjer i høysesongen. Modellen for sesongbedriftene er snart klar, men det legges opp til en samlet etterbetaling for mars, april og mai.

Neste avsnitt er oppdatert 20.04.2020.

Søknadsportalen for kompensasjonsordningen åpner lørdag 18.april. Foretak som er pålagt å stenge av staten vil kunne søke først, fra 18.4. Andre virksomheter med omsetningsfall under koronakrisen kan søke fra mandag 20. april om å få dekket uunngåelige faste kostnader i mars.

Søknad om kompensasjon gjøres via nettportalen https://kompensasjonsordning.no/. Der vil det ligge veiledere og informasjon om ordningen.

De fleste søknadene vil bli behandlet automatisk. Dermed vil mange av foretakene ha pengene på konto allerede få dager etter at de har sendt søknaden, sa finansminister Jan Tore Sanner på pressekonferanse om lansering av kompensasjonsordningen fredag 17. april kl 21.00

Les mer om saken på regjeringens side:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-til-utfylling-og-gjennomforing-av-lov-17.-april-2020-nr.-23-om-midlertidig-tilskuddsordning-for-foretak-med-stort-omsetningsfall/id2698097/

Neste avsnitt er oppdatert 02.04.2020.

Kompensasjonsordning legges frem slik:

Foretak kan søke staten om kompensasjon for tapt omsetning som følge av Covid-19-utbruddet. Støtten fastsettes ut fra størrelsen på uunngåelige faste kostnader i hvert enkelt foretak. Forslaget skal behandles i Stortinget. Søknadsportalen er varslet åpnet 17.april.

Hvem kan søke?
Alle norske bedrifter som har hatt minst 20 prosent omsetningssvikt i mars måned på grunn av koronaviruset.

Hva får de?
En prosentandel av de faste kostnadene bestemt av hvor mye omsetningen har falt.

Når kommer pengene?
Medio april, for mars måned.

I hvilken tidsperiode gjelder ordningen for?

Ordningen gjelder i første omgang for hver av månedene mars, april og mai 2020.

Hvilken omsetning baseres kompesasjonsordningen på?

For å måle tapt omsetning, melder foretakene selv inn omsetning i mars 2020 og mars 2019. Dersom foretaket ikke har vært i drift i mars 2019 (startet opp etter dette), meldes et gjennomsnitt av omsetningen i januar og februar 2020.

Hva er nedre grense for tap av omsetning for å kunne motta kompensasjon?

Bedriften må ha hatt et omsetningstap på minst 20 prosent fra mars 2019 for å falle inn under ordningen i mars 2020. Omsetning av finansaktiva regnes ikke med. For hver av månedene april og mai må omsetningstapet være 30 prosent, sammenlignet med 2019.

Hvilke faste, uunngåelige faste kostnader kan meldes inn?

Bedriftene skal selv rapportere inn kostnader som kan føres på 11 poster i næringsoppgaven:

6300 (leie av lokaler), 6340 (lys, varme), 6395 (renovasjon, vann, avløp, renhold mv.), 6400 (andre leiekostnader), 6700 (fremmed tjeneste (regnskap/revisjon/rådgivning o.l.), 6995 (kontorkostnader - bl.a. til el. kommunikasjon som inkluderer kostnader til privat bruk), 7040 (forsikring og avgifter på transportmidler), 7490 [kontingenter], 7500 (forsikringspremie) og netto renteutgifter.

Er det noen næringer som ikke omfattes av ordningen:
  • Finansnæringen (avgrensning basert på finansskatten)
  • Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning
  • Utenriks sjøfart, unntatt passasjertransport
  • Olje- og gassutvinning (som er under oljeskattregimet)
  • Private barnehager (egen støtteordning)
  • Flyselskaper (de som gjør bruk av egen støtteordning for luftfart)

Ordningen gjelder:

  • alle skattepliktige registrerte foretak i Norge.

Ordningen gjelder ikke:

  • foretak uten ansatte (med unntak av ENK)
  • selskap uten aktivitet
  • selskap under konkursbehandling
  • selskaper registret med hovedkontor i utlandet

Hvordan beregnes kompensasjonen:

For foretak med 30 prosent omsetningstap eller mer (20 pst. i mars) beregnes kompensasjonen slik:

Kompensasjon = Omsetningsfall i % x (uunngåelige faste utgifter – egenandel) x justeringsfaktor

Der egenandel er:
0 for bedrifter som er stengt etter statlig pålegg
10 000 kr/ mnd for andre bedrifter

Justeringsfaktor:
0,9 for bedrifter som er stengt etter statlig pålegg
0,8 for andre bedrifter
Nedre grense for utbetaling er 5000 kr per måned.
Et tak per foretak (juridisk person) per måned er utbetaling på 30 millioner kr. Det vil bli satt en samlet grense for konsern.

Hvordan søker du kompensasjon?

Det etableres en egen portal der hver enkelt bedrift søker om kompensasjon. Om bedriften oppfyller kriterier for utbetaling, skjer utbetalingen automatisk. Søknaden vil enten bli avvist eller gå til manuell behandling, dersom kryssjekker viser store avvik. Søknadsportalen er varslet åpnet 17.april.

Hvordan skjer utbetalingen?

Første utbetaling skjer så raskt som mulig i april, basert på tall rapportert for mars.

Vil det utføres kontroll av innrapporterte tall fra foretaket?

Ja, den automatiske behandlingsrutinen vil foreta kryssjekk og kontroll med sikte på å avdekke feilaktig rapportering, juks og svindel. Det vil også bli foretatt etterkontroll, og det legges opp til krav om tilbakebetaling og sanksjoner dersom feilaktig rapportering, juks og svindel avdekkes.

Hva med de oppstartsbedriftene som har investert betydelige summer, men som ikke har etablert seg før etter 1.mars i år?

Slik ordningen er presentert nå får oppstartsbedrifter ikke støtte når de ikke har hatt omsetning i januar og februar.

Neste avsnitt er oppdatert 27.03.2020.

Regjeringen foreslår disse konkrete tiltakene:

  • Lav sats for merverdiavgift reduseres fra 12 til 6 prosent i perioden fra og med 01. april 2020 til 31. oktober 2020. Dette ble vedtatt 31.03.2020.
  • Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni 2020.
  • Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.
  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august 2020. Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten.

Disse tiltakene er ikke vedtatt ennå, og må gjennom behandling i Stortinget før de kan vedtas og sanksjoneres i statsråd.

HVILKE PERMITTERINGSREGLER GJELDER NÅ?

Disse permitteringsreglene gjelder fra 20. mars:

Varsling og arbeidstakers lønnsplikt

  • Arbeidsgivers lønnsplikt er inntil videre redusert til to dager ved uforutsette hendelser som har oppstått på grunn av Korona.
  • Arbeidstaker skal motta lønn for den dagen vedkommende mottar permitteringsvarselet, i tillegg til lønn for varseltid i 2 dager. Deretter skal arbeidstaker motta lønn i arbeidsgivers lønnspliktperiode.
  • Arbeidsgiverperioden skal alltid tilsvare to fulltidsdager. Ved 50 % stilling innebærer dette at arbeidsgiverperioden er 4 dager. Ved 25 % stilling åtte dager.
  • Ansatte som permitteres skal varsles to kalenderdager før permitteringen starter.
  • Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt før 20. mars, slipper flere dager med lønnsplikt. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

Permittertes lønn og rett til dapenger

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20 (Gjelder fra 20. mars).
  • Etter dag 20 i permitteringstiden går arbeidstaker over på dagpenger. I regelverket for dagpenger er det vedtatt midlertidige endringer. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G. Mellom 3G og 6G utgjør dagpengegrunnlaget 62,4 prosent. Også dette gjelder fra 20. mars. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.
  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før utbetaling av dagpenger oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt.
  • Arbeidstaker kan permitteres deler av sin arbeidstid, men for å få dagpenger kan normalt den reduserte arbeidstiden være minimum 50 prosent. Denne stillingsprosenten er nå redusert til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger.

Gjenopptagelse av arbeid

  • Det er mulig å jobbe i korte perioder ved behov, men arbeidsgiver bør varsle arbeidstaker om gjenopptagelse med 2 dagers frist. Skjer tilbakekallet i løpet av de første 20 dagene av permitteringen, hvor den ansatte har krav på permitteringslønn fra staten, vil denne perioden bli forlenget tilsvarende. Arbeidstaker kan ikke arbeide mer enn seks uker under permittering. Vilkåret om 6 uker anses som sammenhengende arbeid eller flere perioder med arbeid slått sammen. Ved arbeid utover seks uker vil være en ny permitteringsperiode inntre og det løper ny varslings- og arbeidsgiverperiode. Myndighetene har foreløpig ikke uttalt om det gis permitteringslønn fra staten de neste 18 dagene i tilfeller med ny permitteringsperiode.

ARBEIDSGIVERPERIODEN FOR ANSATTE SOM ER SYKEMELDTE

Fra 16. mars er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-relatert sykefravær redusert.

  • Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær, også i tilfeller hvor arbeidstaker benytter egenmelding.
  • Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding i arbeidsgiverperioden slik at de slipper å belaste fastlegen eller legevakten- dersom symptomene ikke krever legekonsultasjon.
  • De som er i karantene etter utenlandsopphold, anmodes også om å benytte egenmelding.
  • Dette er en midlertidig ordning som gjelder inntil videre.
  • Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

OMSORGSPENGER

Foreldre får med virkning fra 13. mars dobbelt så mange dager med omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager». Dette gjøres med bakgrunn i at skoler og barnehager er stengt grunnet korona-utbruddet.

  • Arbeidsgiver skal kun betale for de tre første dagene.
  • Antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote
  • De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020.
  • Det nye antallet dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.
  • Arbeidsgiver må fortsatt forskuttere omsorgsdagene. I ettertid søker du om refusjon fra dag fire
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis rett til tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på 3 dager.
  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en kompensasjon på 100 prosent av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag og utover.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere må søke om å få utbetalt omsorgspengene fra NAV.

TIPS OG RÅD OM ØKONOMIEN I VIRKSOMHETEN

Koronaviruset bidrar til raskere og sterkere nedgangskonjunktur. Dette stiller høye krav til bedriftene – ikke minst til virksomhetenes økonomistyring. Her får du noen enkle tips som virksomhetene alltid bør ta hensyn til, men særlig i nedgangstider.

Lån, leasing og annen kreditt

  • Snakk med banker og eventuelle andre faste kreditorer. Spør om mulighetene for forlenget kredittid, avdragsfrihet, økte lånerammer og bedre rentevilkår.
  • I tiltakspakke fra Regjeringen er det øremerket midler som bankene kan låne ut til næringslivet. Vurder om dette kan være aktuelt å benytte for din bedrift.
  • Er det mulig å forlenge kredittiden hos leverandørene?

Faste utgifter

  • Få oversikt over faste utgifter. Start med de største utgiftene, som ansatte og leieutgifter.
  • Vurder kostnadsreduksjoner som bedrer inntjeningen.
  • Er det for eksempel mulig å få redusert husleie i en periode?
  • Vurder permitteringer, men husk at ansatte har kortere oppsigelsestid i permitteringsperioden.

Innkjøp og investeringer

  • Sett investeringer som ikke haster på vent.
  • Kan bestillinger som ikke er helt nødvendige stanses eller utsettes? Hør med leverandør.
  • Er det mulig å oppnå billigere innkjøp hos andre leverandører? Tiden kan være inne for å sjekke å sjekke om innkjøpsbetingelsene hos faste leverandører er konkurransedyktige.
  • Innovasjon Norge og andre yter tilskudd til utviklingsprosjekter. Bør det søkes slike tilskudd nå, dersom det kan være ledig tid til gjennomføring i tiden som kommer?

Neste avsnitter er oppdatert 18. mars 2020.

Permittering

Arbeidsgiverperioden ved permittering reduseres fra 15 til 2 dager, slik regjeringen har foreslått. I tillegg har Stortinget blitt enig om at:

  • Det innføres full lønn (inntil 6G) i minimum 20 dager fra permittering, staten dekker fra dag 3 til 20.
  • Det innføres en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden.
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G.(74 894 kroner)
  • Det innføres også en ordning som sikrer lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen.

For arbeidsgivere som varslet permitteringer forrige uke, og allerede har hatt en arbeidsgiverperiode på 2 dager eller mer innebærer endringen at arbeidsgiverperioden er gjennomført, og de permitterte skal over på dagpenger.

Last ned permitteringsvarsel

Sykepenger

  • Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager. Gjelder ved sykdom og myndighetspålagt karantene knyttet til korona.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få sykepenger fra dag 3 av fraværet med samme dekningsgrad som etter gjeldende regler.

Omsorgspenger

  • Ordningen med omsorgspenger dobles.
  • Arbeidsgiverperioden for betalingen av omsorgspenger reduseres til 3 dager.

Endringene i permitteringsreglene, sykelønn og omsorgspenger er midlertidige ordninger inntil videre.

Endringene trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Det er dialog med myndighetene om endringen innebærer at arbeidsgiverperioden ansees gjennomført for ansatte som allerede har vært hjemme 3 dager eller mer. Dette har det foreløpig ikke kommet en klar tilbakemelding på.

Høyere dagpenger og redusert inntektsgrense

Hvis permitteringen varer over 20 dager må arbeidstaker søke dagpenger. Dagpenger utgjør i dag ca 60 % av inntekten. Inntektsbortfallet rammer de lavtlønnede ekstra hardt. Det er derfor veldig positivt at Stortinget har vedtatt at de med inntekt under 300 000 (3G) skal sikres minimum 80 % av dagpengegrunnlaget.

For inntekt mellom 300 000 - 600 000 skal dagpengene minimum tilsvare 62,4 % av dagpengegrunnlaget.

For å beregne dagpengegrunnlaget til arbeidstaker med inntekt over 300 000, må du først ta 80 % av 300 000, og deretter 62,4 % av inntekten som overstiger 300 000.

Vi har beregnet forskjellen fra dagens regler til å utgjøre ca kr 200 pr dag for de som har inntekt på minst 300 000. Her må vi ta forbehold for at vi har tolket forslaget riktig. Utregningen kan nok gjøres på flere måter. Dagpenger pr dag er beregnet ved å dele på 52 uker og deretter 5 dager.

Vedtaket:

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G etter dag 20 i permitteringstiden. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.

Merverdiavgift

Stortinget er enig om å utsette innbetaling av merverdiavgift som forfaller 10. april 2020. Regjeringen har også sagt at innbetaling av arbeidsgiveravgiften som forfaller neste termin (15.mai) utsettes.

I tillegg reduseres lav momssats fra 12 til 8 prosent. Dette er en midlertidig ordning «inntil videre». Endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2020.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

  • Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff.
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien.
  • Omsorgspenger for selvstendige næringsdrivende og frilansere innføres fra og med dag 4, etter samme regler som arbeidstakere og med samme dekningsgrad som for sykepenger for selvstendig næringsdrivende.

Tiltak mot enkelte bransjer

  • Ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart.
  • Kompensere private flyplasser for bortfall av lufthavnsavgifter.
  • Etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

Søndag 15. mars besluttet regjeringen å etablere to låne- og garantiordninger med en ramme på til sammen 100 milliarder kroner

Den ene er en statlig lånegaranti for banklån, særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kriserammede bedrifter skal dermed lettere skaffe seg likviditeten de trenger for å komme gjennom krisen. Ordningen gjelder for nye lån til bedrifter som bankene vurderer som lønnsomme på sikt. I første omgang skal den ha en ramme på 50 milliarder kroner

Den andre ordningen er en gjenoppretting av Statens obligasjonsfond, rettet mot større bedrifter som i større grad låner penger i obligasjonsmarkedet. Fondet skal ha en ramme på 50 milliarder kroner og forvaltes av Folketrygdfondet.

Neste avsnitter er oppdatert 14. mars 2020.

Permitteringer

Kan du permittere dine ansatte som følge av Koronaviruset?

Arbeidsgiver kan iverksette permittering dersom det ikke er mulig å sysselsette arbeidstaker(e) på en økonomisk forsvarlig måte. Det er viktig å minne om at det må foreligge saklig grunn for å gå til permittering i disse tilfellene, og at det alltid skal foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.

Opplever dere ulike typer forstyrrelser i produksjonen grunnet viruset, kan en i gitte tilfeller benytte permittering.

Last ned permitteringsvarsel

Hva er varslingsfristen og arbeidsgiverperioden når permitteringen skyldes arbeidsmangel grunnet Koronavirus?

Mange virksomheter vil bli så hardt rammet av koronautbruddet at de kan begrunne en kortere varslingsfrist på to dager, fremfor den ordinære varslingsfristen på 14 dager. Arbeidsgiverperioden gjelder.

NAV behandler ikke grunnlaget for permittering, men vurderer om den permitterte har rett på dagpenger. NAV vurderer søknaden om dagpenger, og innhenter om nødvendig ytterligere informasjon fra virksomheten. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser. Det er opp til arbeidsgiver og arbeidstaker å avgjøre hvordan de løser betaling under varslingsperioden i påvente av vedtak fra NAV.

Varslingsfrist

Arbeidsgiver skal normalt varsle permittering med 14 kalenderdagers varsel. Permitteringer grunnet koronaviruset vil for mange virksomheter være en uforutsett hendelse med store konsekvenser for den daglige drift. Mange opplever i disse dager at det blir fullstendig svikt i kundegrunnlaget eller at hele eller deler av virksomheten plutselig må stenge, grunnet forskjellige årsaker knyttet til koronautbruddet. Dette er eksempler på uforutsett hendelse som kan gi virksomheten grunnlag for kortere varslingsfrist på to kalenderdager. Dette er nå bekreftet av myndighetene.

Det er viktig at den kortere fristen blir begrunnet i permitteringsvarselet og i protokollen etter drøftinger med tillitsvalgte.

Arbeidsgiver må foreta en grundig vurdering av hvorfor situasjonen eventuelt er å anse som en uforutsett hendelse. Spørsmålet om permittering skal drøftes med de tillitsvalgte, og det skal settes opp protokoll. Det bør fremgå av protokollen etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstaker at det er enighet om hvordan situasjonen skal håndteres.

Arbeidsgiver bør påse at arbeidstaker registrerer seg som arbeidssøker hos NAV og sender inn sin søknad uten opphold, slik at arbeidstaker ivaretar sine dagpengerettigheter. Permitteres ti arbeidstakere eller flere plikter arbeidsgiver å melde fra til NAV.

Arbeidsgiverperiode

Stortinget skal i uke 12 behandle regjeringens forslag om at arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permittering reduseres fra 15 til 2 dager (arbeidsgiverperioden). Dette innebærer at arbeidsgiverne slipper å betale lønn siden de permitterte raskere går over på dagpenger betalt av NAV.

Endringene gjelder alle nye permitteringer, men får også virkning for iverksatte permitteringer. Dette betyr at arbeidsgivere som har utbetalt permitteringslønn i minst to dager ved ikrafttredelse av lovendringen på to dager slipper ytterligere lønnspliktdager. Endringen vil i første omgang gjelde til og med 31.oktober 2020.

Eksempel 1:

Arbeidsgiver A varsler permittering 10. mars. Permitteringen ble iverksatt 12. mars. Arbeidsgiver betaler permitteringslønn frem til nye regler trer i kraft. Hvis nye regler trer i kraft torsdag 19. mars, vil bedriften ha betalt permitteringslønn fra 12. mars til og med 18. mars. Deretter går de permitterte over på dagpenger. De resterende dagene med lønnsplikt etter gamle regler faller bort.

Eksempel 2:

Permitteringen er iverksatt 18 mars, og loven sanksjoneres og gis virkning fra 19 mars. Da går de permitterte over på dagpenger fra og med 20. mars.

Hvem kan permitteres?

Alle ansatte i et arbeidsforhold med en fast arbeidstid/stillingsstørrelse kan permitteres. Både fast og midlertidig ansatte, både heltidsansatte og deltidsansatte.

Tilkallingshjelper/ekstravakter har ikke en arbeidsavtale som gir dem rett på arbeid, og det er derfor heller ikke nødvendig å gå til permittering av disse. Dere bør naturligvis gi dem informasjon om situasjonen i virksomheten, og at de ikke kan forvente å bli kontaktet for å avtale arbeid i tiden fremover.

Hva skjer med sykemeldt arbeidstaker som permitteres?

Sykmeldt arbeidstaker kan permitteres. Permitteringsvarslingsperioden løper parallelt med sykefraværet. Arbeidsgiver har bare plikt til å betale sykepenger (de 16 første dagene av sykefraværet) frem til selve iverksettelsen av permitteringen. Da overtar NAV betaling av sykepenger til den ansatte. Har den ansatte rett på full lønn fra arbeidsgiver ved sykdom (utover NAVs begrensing på 6 ganger grunnbeløpet), plikter arbeidsgiver å dekke differansen i permitteringens arbeidsgiverperiode.

Hva skjer med arbeidstaker i foreldrepermisjon som permitteres?

Arbeidstaker i foreldrepermisjon kan permitteres hvis det er saklig og nødvendig. I varslingsperioden mottar arbeidstakeren foreldrepenger som normalt.

Permitteringen trer i kraft etter varslingsperioden. Under permittering mottar arbeidstaker foreldrepenger fra NAV. Om permitteringen løper etter foreldrepermisjonens utløp vil arbeidsgiverperioden tre inn før vedkommende går over på dagpenger. Om permitteringen varer kortere enn foreldrepermisjonen vil arbeidsgiverperioden legges rett etter permisjonen, og forskyver tidspunktet for når arbeidstaker skal møte på jobb.

Kan arbeidstaker som har rett på omsorgspenger permitteres?

Ja. Arbeidstakerne kan benytte omsorgspenger før og under varslingsfristen (for mange 2 dager). Deretter trer permitteringen inn og arbeidsgiver har da lønnsplikt i arbeidsgiverperioden. Etter dette skal arbeidstakeren over på dagpenger i permitteringsperioden.

Fravær etter utenlandsreiser

Hva gjør du når den ansatte har vært på ferie i områder det er frarådet å reise til?

Norske myndigheter vil vurdere om det er behov for å sette den ansatte i karantene når en slik reise er avsluttet. Det er i utgangspunktet arbeidstaker selv som bærer risikoen ved et fravær som følge av at han settes i karantene etter hjemkomst. Dersom arbeidstaker velger å gjennomføre en reise til et frarådet område, anses det ikke urimelig at arbeidstaker også må ta ansvaret og risikoen for de konsekvenser reisen får ved hjemkomst. Helsedirektoratet kom den 12. mars 2020 med nye karanteneregler for alle reiser utenfor Norden. Det innføres nå en 14 dager karantene (isolering) for reisende fra alle områder, uansett om de er smittet/har symptomer eller ikke. Les mer på helsedirektoratets sider.

Dersom virksomheten på eget initiativ ønsker å sette ansatte i karantene etter egne interne retningslinjer eller beslutninger, forutsetter dette avtale/aksept fra den ansatte. Dere må da legge til grunn at den ansatte vil kreve full lønn for å akseptere slik karantene. Videre kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten ensidig pålegge arbeidstakere å holde seg borte fra jobb, dersom dette anses som et nødvendig tiltak for å forebygge smitte.

Hva gjør du når den ansatte har vært på tjenestereise i områder det er frarådet å reise til?

Har arbeidstaker vært på tjenestereise og ilegges karantene, har arbeidsgiver risikoen ved eventuelt fravær som følge av reisen, og arbeidsgiver må betale lønn dersom vedkommende arbeidstaker ikke kvalifiserer til sykepenger.

Hvordan bør du håndtere kommende tjenestereiser i virksomheten?

Vi anbefaler alle å følge myndighetenes reiseråd slik at man unngår reiser til områder der dette er frarådet.

For øvrig må arbeidsgiver gjennom sin styringsrett kunne pålegge den enkelte å reise om det er nødvendig. Vi opplever at virksomheter nå beslutter at det for tiden er riktig å innstille og utsette tjenestereiser, og at møtevirksomhet inntil videre søkes gjennomført med Teams, Skype og andre alternativer.

Hvordan bør du håndtere helsepersonell som settes i karantene etter å ha gjenopptatt arbeidet etter ferie?

Etter Folkehelseinstituttets oppdatering per 7.3.2020 som omfatter helsepersonell som ilegges hjemmekarantene, vil flere arbeidstakere som i utgangspunktet har gjenopptatt arbeidet, kunne settes i karantene etter ferieavvikling.

Hjemmekarantene skal omfatte «alle personer som har vært i områder med vedvarende smitte av koronavirus. Det betyr at alle som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke.» Dette vil si at en ansatt som har avsluttet sin ferie og vært på jobb, nå vil kunne bli nødt til å holde seg hjemme fra jobb.

Vi råder arbeidsgiver i disse tilfeller til å be arbeidstaker om å sørge for at han/hun kan fremlegge gyldig dokumentasjon på sitt fravær.

Sykefravær

Arbeidstaker er smittet og syk. Hvordan forholder du deg til dette?  

Arbeidstaker som er syk skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet med egenmelding/sykmelding fra lege på vanlig måte. Vedkommende har rett på sykepenger som normalt, og den alminnelige arbeidsgiverperioden gjelder.

Se forøvrig punktet om sykepenger ved karantene under.

Kan ansatte i karantene bruke egenmelding i mer enn tre dager?

Ja. Myndighetene oppfordrer alle arbeidsgivere til å akseptere utvidet egenmelding i opptil 14 dager for ansatte som følger myndighetenes pålagte karantenekrav. Dette er et tiltak som frigjør tid legene kan bruke på pasientene. Regelverket åpner allerede for at Arbeidsgivere kan gi ansatte rett til å bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden – de første 16 dagene av en sykmelding.  

Arbeids- og sosialdepartementet har foreslått å fjerne kravet til legeattest i denne situasjonen, men reglene må vedtas av Stortinget. Dette er forventet å skje i løpet av uke 12.

Karantene

Har arbeidstaker krav på sykepenger om han/hun blir satt i karantene?

Arbeidstaker kan ha krav på sykepenger dersom han/hun blir satt i karantene i Norge. I slike tilfeller plikter arbeidsgiver å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom vilkårene for dette ellers er oppfylt.

Folketrygdloven regulerer retten til sykepenger dersom det er nedlagt forbud mot å arbeide i henhold til smittevernloven § 4-2, hvor en smittet person med en allmennfarlig smittsom sykdom som gjennom sitt arbeid er en alvorlig fare for overføring av smitte til andre, kan forbys å utføre dette arbeidet for opptil tre uker dersom hensynet til smittevernet krever det. Vedtak skal gjøres av kommunelegen sammen med vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen.

Arbeidstaker som er arbeidsfør og kan utføre sitt arbeid, men enten antas å være smittet eller smittebærer av koronaviruset, kan ha rett på sykepenger. NAV har nylig oppdatert sitt rundskriv med tekst om smittefare.

  • Smittet arbeidstaker. NAV skriver: «Dette gjelder personer som har en sykdom som kan smitte andre uten at deres egen funksjonsevne er særlig nedsatt på grunn av sykdommen. I slike tilfeller vil smittefaren kunne være et element i en helhetsvurdering av om funksjonsevnen skal anses nedsatt på grunn av sykdom». Arbeidstaker kan derfor ha rett på sykepenger selv om det ikke er nedlagt forbud mot å arbeide, jf. smittevernloven.
  • Arbeidstaker som er smittebærer. Dersom legen kommer til at arbeidstaker antas å være smittebærer av koronaviruset, og det er viktig at han/hun ikke arbeider av hensyn til å motvirke spredning, har arbeidstaker rett på sykepenger. Den smittsomme sykdommen har i slike tilfeller medført arbeidsuførhet for personen.

Selv om det åpnes for at smittefare kan gi rett til sykepenger, må de øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er muligheter for å unngå smittefare ved tiltak på arbeidsplassen og ved tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Muligheten for å utføre arbeidsoppgaver via hjemmekontor vil være en slik form for tilrettelegging. En arbeidstaker kan ha en sykdom som kan smitte andre uten at egen funksjonsevne er særlig nedsatt. Hvis arbeidstaker i slike tilfeller kan utføre sine arbeidsoppgaver via hjemmekontor, vil vedkommende ikke ha rett til sykepenger.

Se også NAV informasjon om sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset.

Har arbeidstaker krav på sykepenger også i de tilfeller vedkommende avvikler ferie når både arbeidsgiver og offentlige myndigheter på forhånd har frarådet reisen?

Flere virksomheter går ut med informasjon til sine ansatte med en oppfordring om at feriereiser til utsatte området, utsettes. Dersom arbeidstaker likevel velger å gjennomføre reisen, stiller flere arbeidsgiver spørsmål ved om de fortsatt er pliktig å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som inntrer når sykmelding leveres for karantenetiden ved hjemkomst.

Vår anbefaling er at arbeidsgiver vurderer å bestride sykmeldingen og holde tilbake sykepenger. Dette gjøres skriftlig i form av brev til NAV og arbeidstaker. Som årsak for bestridelsen oppgis det at arbeidsgiver før avreise frarådet arbeidstaker å gjennomføre reisen og heller å utsette sin ferie. Arbeidstaker anses derfor for å ha medvirket til å sette seg selv i fare, og sykepengerettighetene vurderes på dette grunnlag til ikke å være i behold.  

Vi er ikke kjent med at NAV har behandlet slike saker, og vi kan derfor ikke si med sikkerhet hvordan dette konkret vil bli vurdert. Hvis NAV mener at det ikke var grunnlag for å bestride sykmeldingen, vil sykepenger måtte etterbetales.

Hvordan bør du håndtere helsepersonell som settes i karantene etter å ha gjenopptatt arbeidet etter ferie?

Etter Folkehelseinstituttets oppdatering per 7.3.2020 som omfatter helsepersonell som ilegges hjemmekarantene, vil flere arbeidstakere som i utgangspunktet har gjenopptatt arbeidet, kunne settes i karantene etter ferieavvikling.

Hjemmekarantene skal omfatte «alle personer som har vært i områder med vedvarende smitte av koronavirus. Det betyr at alle som har vært i områder med vedvarende smitte skal holde seg hjemme i 14 dager etter hjemkomst, uavhengig av om de har symptomer eller ikke.» Dette vil si at en ansatt som har avsluttet sin ferie og vært på jobb, nå vil kunne bli nødt til å holde seg hjemme fra jobb.

Vi råder arbeidsgiver i disse tilfeller til å be arbeidstaker om å sørge for at han/hun kan fremlegge gyldig dokumentasjon på sitt fravær.

Stengt barnehage/skole

Hvem kan fortsatt sende barn på skole og i barnehage?

Barnehager og skoler er stengt frem til 26. mars 2020. For å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner skal barn av personell i helse- og omsorgstjenesten, transportsektoren og andre kritiske samfunnsfunksjoner likevel tilbys barnehage og skole.

Det er 15 funksjoner som er definert som samfunnskritiske:

  • Styring og kriseledelse
  • Forsvar
  • Lov og orden
  • Helse og omsorg
  • Redningstjeneste
  • IKT-sikkerhet i sivil sektor
  • Natur og miljø
  • Forsyningssikkerhet
  • Vann og avløp
  • Finansielle tjenester
  • Kraftforsyning
  • Elektroniske kommunikasjonstjenester
  • Transport
  • Satellittbaserte tjenester
  • Apotekene

Nærings- og fiskeridepartementet definerer den samfunnskritiske funksjonen forsyningssikkerhet, herunder drivstofforsyning og matvareforsyning slik:

«Departementet anser at verdikjedene for drivstofforsyning og matvareforsyning er samfunnskritiske. Disse verdikjedene omfattes dermed av Helsedirektoratets vedtak (..). Barn av kritisk personell i disse verdikjedene skal dermed gis et tilbud selv om barneskoler og barnehager er stengt. Med verdikjedene menes blant annet: sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, ansatte i husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonsansatte. Listen er ikke uttømmende. Det understrekes at det kun er kritisk personell tilbudet skal gjelde for.»

Kan arbeidstaker bruke «sykt barn-dager» dersom vedkommende må være borte fra arbeid fordi barnehagen eller skolen stenger på grunn av koronaviruset?

Når skole/barnehager holder stengt grunnet koronaviruset, vil det hos mange arbeidstakere melde seg et behov for å være hjemme med barn. Regjeringen har varslet at arbeidstaker i slike tilfeller skal kunne benytte «sykt barn-dager» (omsorgspenger).

Hvor mange «sykt barn»-dager arbeidstaker har avhenger av hvilken rett vedkommende har til ytelsen. De fleste har rett på opptil 10 dager hvert kalenderår. Dersom arbeidstaker for eksempel er alene om omsorgen for barnet, har flere barn enn to, har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn, kan han/hun ha rett på flere dager. Arbeidsgiver dekker som normalt de første 10 «sykt barn»-dagene. Hvis arbeidsgiver betaler for mer enn 10 omsorgsdager, kan arbeidsgiver søke refusjon fra NAV for det antall dager som overstiger 10.

Gravferdsbransjen er også omfattet av «samfunnskritiske funksjoner». Dette innebærer at personer som har til oppgave å utføre nødvendig henting og transport av døde fra dødssted til egnet oppbevaring. Det er også kritisk at bransjen får nødvendig tilgang til smittevernutstyr til å kunne utføre oppdragene.

Har arbeidstaker rett til fri når barns skole/barnehage holder stengt grunnet koronaviruset, og antallet «sykt barn»-dager er oppbrukt?

Dersom arbeidstaker ikke kan møte på jobb på grunn av at stengt skole/barnehage og har brukt opp sin ordinære kvote «sykt barn»-dager, må vedkommende så raskt som mulig underrette arbeidsgiver om situasjonen. Vi oppfordrer partene til å ha god dialog for å løse et evt. behov for å være hjemme med barna. Vedkommende vil etter dagens regelverk ikke ha krav på fri med lønn. Her vil løsninger som hjemmekontor, uttak av avspasering og ferie eller fri uten lønn være muligheter det er naturlig å vurdere. Tariffavtaler kan gi arbeidstaker mulighet til å søke om en eller flere dager med velferdspermisjon med lønn. Regjeringen har varslet endringer og vurderer utvidelse av antall dager og mer fleksibelt uttak av slike sykt-barn-dager.

Syke barn

Hva om arbeidstaker må være hjemme med barn som er sykt grunnet viruset?

Arbeidstaker som er hjemme med sykt barn skal melde fra om dette, samt dokumentere fraværet med egenmelding/sykmelding fra lege på vanlig måte. Vedkommende har rett på «sykt barn-dager» (omsorgspenger) som normalt. Det kan også være aktuelt å motta pleiepenger fra NAV.

Generelt sett oppfordrer vi til å søke å finne gode og fleksible løsninger som så langt det lar seg gjøre ivaretar hensynet til helse, smittevern, drift og de ansatte. Dette gjøres først og fremst ved dialog mellom partene.

Viktig vedlegg som arbeidstaker må ha med i søknaden om dagpenger

Permitteringsvarsel

Permitteringsvarselet må inneholde følgende: skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad og permitteringsperiode.

Arbeidsavtale eller bekreftelse på arbeidsforhold

Bekreftelse på arbeidsforhold må inneholde følgende: når startet vedkommende i jobben, stillingsprosent, eventuell informasjon om variabel arbeidstid/turnus/rotasjon.

Eksempel på arbeidsforhold:

Ola Nordmann har vært ansatt hos Bedrift som økonomimedarbeider siden januar 2008. Han har jobbet i en 100% stilling til dags dato med ordinære arbeidstider.

Kort veiledning for registrering

  1. Gå til NAV.no
  2. Klikk på "Hva er din situasjon"
  3. Klikk på "Er du arbeidssøker eller permittert?"
  4. Velg din situasjon
  5. Registrer deg - ha tilgjengelig BankID/BankID på mobil
  6. Søke dagpener: Klikk på "Skjema og søknader" på forsiden. Her finner man fremgangsmåte steg for steg.
  7. Registrere CV på arbeidsplassen.no

Veiledningsvideo: CV og jobbprofil på arbeidsplassen.no

Utviklet og designet av Vecora AS